Forlot Polet for å lage sider og drive eplegård
Ekteparet Tore Weum og Monika Wessel er kommet godt i gang med siderproduksjon i Kjørsvikbugen. Her er kjelleren hvor flaskene lagres i opptil to år før de lanseres. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Monika Wessel har vært en viktigst bidragsyter til økt vinglede blant norske vindrikkere, gjennom ti år som produktsjef i Vinmonopolet. Nå driver hun sammen med mannen Tore Weum bl.a. siderproduksjon og gårdsturisme i Kjørsvigbugen, samtidig som de jobber for å ta vare på det utrydningstruede norske villeplet.
Hun er frankofil, beskriver seg som vinnerd og har jobbet med infoarbeid og journalistikk innen flere bransjer både internasjonalt og nasjonalt (Statoil, Norad og SAS). Monika Wessel valgte så å skrive om mat og vin for livsstilsmagasiner, jobbe deltid på Polet og ta WSet Diploma-utdanning innen vin.
Til sist endte hun opp som produktsjef ved Vinmonopolet fra 2008 til 2018. Der var hun bl.a. med på å lansere spennende kvalitetsviner fra California for norske vindrikkere. Men så dro hun og mannen Tore Weum med deres datter hjem til Kjørsvikbugen i Aure for å satse på epler, gårdsturisme og siderproduksjon.
Eplehage og odelsbelagt skog
Ved idylliske Solbu gård har Monika og Tore plantet over 2000 epletrær i et mikroklima hvor Monika også har klart å få pinot noir-vinstokker til å bære druer. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
-Vi hadde tenkt på dette i mange år. Begge er vi glade i naturen og å gå på jakt. Så hadde familien min 6000 dekar med odelsbelagt skog/utmark her i Aure. Vi hadde lyst til å skape noe selv. Ettersom noen måtte ta vare på skogen vi hadde ved Rennsjøen, tenkte vi at det kunne kombineres med utleie til jakt og fiske der samt at vi kunne begynne med dyrking av epler og produksjon av eplejuice og sider i Kjørsvikbugen, forteller Monika og Tore.
Det er nå snart åtte år siden de to satt på en kafe i Oslo, hvor de bodde på denne tiden, og skisserte forretningsplanen for sin lille, men allsidige «bedrift» som de ville starte på Nordmøre. Det hårete målet for siderdelen av planen var at de skulle selge produktene sine på bibliotekskafeen Sellanraa i Trondheim.
Sider på Sellanraa og Bula Neobistro
I dag er både sider og juice på drikkekartet på Sellanraa, samt at mesterkokken Renée Fagerhøi har kjøpt inn sider til sin restaurant Bula Neobistro. Neste naturlige skritt vil bli å få noen av produktene listeført på Vinmonopolet.
-Andre ville kanskje valgt mer prestisjetunge restauranter enn Sellanraa som sitt hårete mål, men for oss var den avslappede atmosfæren, og ikke minst kvaliteten og fokuset på lokale produsenter helt perfekt for oss. Ikke noe jåleri, bare kvalitet, sier Monika.
Eplehagen ved Solbu gård ved Dromnessundet. De røde Discovery Rosette-eplene trives veldig godt på Nordmøre. Foto: Villeplet
Ett år etter at de hadde lagt sine planer i Oslo, hadde de forlatt St. Hanshaugen, flyttet til Nordmøre, kjøpt småbruk, oppdaget de tre DNA-testede villepletrærne i Midt-Norge og produsert sin første batch med sider fra det norske villeplet. I tillegg hadde de plantet 230 epletrær, hovedsakelig franske og britiske siderepler. Det siste til lett hoderisting fra sin konsulent fra Hardanger.
Utleie, eplehage og nedlagt misjonshus
Fra misjons- til eplehus
Eplehuset ligger strategisk til like ved fylkesvei 680 gjennom Kjørsvikbugen.
Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Når VinPuls kommer på besøk driver de Rennsjøen, med utleie av seter og muligheter for jakt og fiske i kombinasjon med overnatting, mat og drikke. Dessuten selskapet Villeplet, som i tillegg til utleie av bolig på Solbu gård også omfatter en stor eplehage med flere tusen epletrær samt produksjon av egen sider og juice. En gårdsbutikk og selskapslokale i et gammelt, nedlagt misjonshus like ved fylkesveien hører også med.
Det ligger mye dedikasjon og klart definert tankegang bak alt de gjør. Bærekraft og økologisk drift står sterkt. Og underveis har Monika skapt seg et så godt navn og rykte i sin nye tilværelse at hun i januar i år ble invitert til å være en del av landbruksministerens næringsdelagasjonen til den store og viktige mat- og drikke messen Grüne Woche i Berlin. Dit reiste hun naturligvis med tog tru/retur. Ikke noe fly der i gården!
Vil redde utrydningstruet norsk villeple
Dette store, gamle og praktfulle villeple-treet på gården til en sauebonde på Valsøya er modertreet til 50 stiklinger som er plantet på Solbu gård. Slik blir det ekte norske villeplet tatt vare på. Foto: Villeplet
-I årene som har gått siden vi flyttet opp hit har vi plantet nærmere 2000 epletrær. I 2024 presset vi ca tre tonn epler. Vi er fremdeles små, men vi er der vi vil være, og følger den planen vi la før vi startet. Og vi har nådd to av våre definerte mål: at produktene våre skal selges på Sellanraa, og at vi bidrar til å redde det utrydningstruede norske villeplet, forteller Monika.
Tre gamle villepletrær på Nordmøre og sør i Trøndelag er lokalisert, og avtaler er inngått om å få bruke disse spesielle eplene til siderproduksjon. Et helt unikt, stort og gammelt villepletre hos en sauebonde på Valsøya, er modertreet til de 50 stiklingene de har podet og plantet på gården sin.
Viktig ressurs også for vikingene
To av sider-variantene som Villeplet har lansert.
Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Villeple er det mange kalte gaillepler da forfatteren av denne artikkelen vokste opp. Små sure epler som folk egentlig ikke spiser. Til det er de rett og slett for sure/syrlige.
-Villepler var en viktig ressurs i eldre tider. Da Osebergskipoet ble gravd frem, fant de en bøtte villepler. Det finnes mange ville epletrær og hybrider rundt om, men ikke alle disse har DNA’et til det norske villeplet. For oss er det de norske som er viktige. Vi har lyst til å bruke frukten fra dem til å lage sider som kan gå til mat, fastslår Monika og Tore.
Prøver å stanse klimaendringene
Etter å ha kjøpt Solbu, har de nå 100 mål jord, i tillegg til skogen i Rennsjøen. Men bare 16 mål er dyrket. Og alt drives økologisk.
-Akkurat det er utfordrende, innrømmer Monika. -Vi slår så mye gress at du aner det ikke. Men akkurat på dette området vil hun ikke kompromisse.
-Vi gjør alt vi kan for å stanse klimaendringene. Vi har solceller på taket på våningshuset. Det forsyner oss med strøm til å lade bil og annet elektrisk utstyr som vi bruker på gården. Vi har sertifisert eplehagen økologisk, og vernet 4000 dekar skog til naturreservat gjennom ordningen frivillig skogvern. I alle små og store valg vi tar for bedriften vår er det bærekraftvurderingen som avgjør, slår hun fast.
I eplehagen til Solbu gård i Vikavegen ved Dromnessundet er det plantet 15 typer epler totalt, 13 av dem til bruk i siderproduksjon. Da skal de helst være harde og bitre. Eplehagen ligger idyllisk til, skjermet og lunt og med et eget mikroklima som gjerne er noen grader varmere enn omkringliggende områder.
Har også plantet 50 vinstokker
Med Monikas vininteresse og vinkunnskap som bakgrunn, overrasker det oss ikke at hun også har plantet noen vinstokker med pinot noir. Og at hun dessuten får utløp for sin skrivetrang og vininteresse som vinanmelder i Adresseavisen.
Norsk pinot noir
Som den vinnerd hun er, har Monika også plantet noen vinstokker av pinot noir i en skråning på gården. Første årgang ble laget i 2025, en hel flaske!
Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
-Jeg plantet vel disse pinot-plantene mest for moro skyld, rundt 50 vinstokker. De første fem, som ble plantet i 2019, ga for første gang (nesten) modne druer i 2024. I 2025 var det mange flere klaser, så det begynner å nærme seg noe. Den første nordmørske flasken med pinot noir-vin står nå og gjærer. Det er jo bekymringsverdig at pinot noir nærmer seg modning her på Nordmøre, og vi gjør alt vi kan for å stanse klimaendringene, reflekterer Monika.
Lager både eplemost, fruktjuice og sider
Et ekte champagnestativ må til når man skal lagre sider i opptil to år. Ekte håndtverk for Tore og Monika, må vite. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Tore og Monika har nå 2000 epletrær totalt. Ca 50/50 epler til most og franske og britiske siderepler. I fjor vår podet de også flere villepletrær, og har nå ca trær 50 totalt av dette spennende, men utrydningstruede norske eplet, som de har satt seg fore å redde ved å gi det en sider-misjon.
-Det er et fantastisk «krydder» i sider, og for hver årgang lærer vi mer om hvordan vi kan temme syre og tannin med type fermenteringstank, blandingsforhold, bâtonnage etc. Ettersom vi lager sider på champagnemetoden, tar det fra ti måneder til to år før produktene er klare for salg, sier Monika som har vært på studiebesøk hos både champagneprodusenter og siderprodusenter i Normandie i Frankrike.
Første årgang av sider ble laget i 2020, kun 300 flasker, basert på epler fra trær ingen brukte. De første årene har det vært mye kjøring rundt i Aure og Heim kommuner for å hente epler. Nå har de mest egen frukt, og produksjonen er blitt på flere tusen liter. Innfallsvinkelen er økologisk og minimalistisk.
-Vi har en klar tanke på hva vi ikke skal tilføre produktene, fastslår Monika.
Gårdsutsalg og selskapslokale
VinPuls-besøket hos Monika og Tore avsluttes naturlig i det tidligere misjonshuset som nå har fått navnet Eplehuset i Kjørsvikbugen. Der har de også gårdsutsalget sitt. Og selskapslokale hvor de serverer mat og drikke til selskaper. Der får vi får smake på noen av siderproduktene, som alle imponerer.
«Stas» er økologisk, basert på spise-epler og i enkelte årganger en andel pære. «Dugnad» er kun epler. Det er også «Flid» som de gjør seg mest flid med, og som har en andel villepler. Utfordringen er å finne riktig mengde villepler, som er en begrenset ressurs. De har også flere alkoholfrie fruktjuicer; eplemost, rabarbra og hylleblomst. Det er et stort marked for alkoholfrie juicer.
Most, juice, sider og hjembakt brød serveres gjerne når det kommer gjester til Villeplet-huset. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
I Eplehuset serverer ekteparet Wessel/Weum 3- og 5-retters middag på bestilling, med deres egne produkter i glasset, alt fra juice til sider. I tillegg har de to hus for utleie på airbnb, våningshuset på eplegården og setra i naturreservatet Rennsjølia. Gjester som kommer dit blir møtt av ferske blomster i vasene og nybakt surdeigsbrød på kjøkkenet. En enkel renovering av fjøset på eplegården er også ferdigstilt, og lokalet brukes til sidersmakinger og lignende i sommerhalvåret.
-Til setra på Rennsjølia og våningshuset på Solbu kommer det gjester fra fjern og nær, det vil si alt mellom Singapore og Trondheim. Vi sier ofte til oss selv at vi har de aller beste gjestene. Det er kanskje en egen type mennesker som søker skogsro i et naturreservat eller det rolige livet på et isolert småbruk? Makan til fine folk, avslutter Monika Wessel og Tore Weum.
Monika Wessel i produksjonslokalet i Kjørsvikbugen.
Foto: VinPuls/Ulf Dalheim