Toppscore til Bula neobistro og Le Bistro
VinPuls oppdaterer seg stadig på utebransjen i Trondheim, ikke minst for at Utelivsguiden på VinPuls.no skal være den foretrukne for alle som ønsker gode mat- og vinopplevelser i den trønderske hovedstaden. I høst er kjente toppsteder som Bula Neobistro og Le Bistro besøkt, i tillegg til nykommeren Funky Restaurant som ble gitt terningkast 5. Om Funky mener vi at det ikke skal mange justeringer til før dette er en restaurant som kan ta steget opp i den absolutte eliteklassen i Trondheim. Hva vi mener om Bula og Le Bistro kan du lese om her!
Bula Neobistro i solid høstform
Åpent kjøkken, farverikt og sprekt lokale - og Renée på kjøkkenet. Bula har en helt spesiell atmosfære. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Det har dessverre gått litt for lenge siden VinPuls sist var innom Bula. Men interiør og stemning er akkurat så hyggelig, sprekt og annerledes som vi husket det fra sist. I servering og på kjøkkenet ser vi flere nye fjes, men får gjennom kvelden oppleve at de nye har glidd godt inn i det miljøet Renée Fagerhøi og hennes mann Thomas Borgan ønsker å skape. Vi konstaterer raskt at Bula har beholdt sin egenart, men at både service og mat har fått et løft.
Bula Neobistro
Prinsens gate 32
7010 Trondheim
Telefon: 405 55 529
Web: www.bulabistro.no
Vel plassert ved det kanskje hyggeligste bordet helt innerst i lokalet, med utsikt både til vinskapet, det legendariske badekaret med is og avkjølte flasker, samt både restaurantlokalet ellers og det åpne kjøkkenet, kommer det raskt champagne i glassene våre, L. Bérnard-Pitois Brut Reserve (kr. 439,00 på Vinmonopolet, kr. 195,00 per glass på Bula). Det er også restaurantens valg til starten på ti-retteren (kr. 1595,00) vi har bestilt.
Og for å sørge for at vi ikke skal glemme hvor vi (og Bula-sjefen) kommer fra, blir første servering så lokal som det går an å få den: Fiskekake laget på sei, servert på gaffel med panancurry, japanmajo og syltet agurk. Nesten som å være i Ravnkloa på 70-tallet dette, men bare nesten…
Original vinkjøling
Hos Bula Neobistro har man tatt et helt badekar i bruk for å ha plass nok til å kjøle ned drikkene som skal serveres gjestene.
Vinkart med spesielt fokus på Burgund
Vi har nå benyttet anledningen til å studere vinkartet, som er betraktelig forbedret siden forrige besøk, spesielt sterkt på Burgund og USA, godt utvalg på champagne og tysk riesling, totalt fraværende på Bordeaux og litt tynt også på noen andre land.
Men det var godbiter der, så vi valgte bort drikkepakken og gikk for Trimbach Cuvée Frédéric Émile Riesling 2015 på magnumflaske (kr. 1520,00 da den ble lansert på Polet, kr. 2900,00 for siste flaske i vinskapet hos Bula) for første del av 10-retteren. En godt utviklet vin som etter å ha fått riktige glass viste seg å bli bedre og bedre utover i måltidet. Og ikke minst taklet den de varierte rettene som etter hvert kom på bordet utmerket.
Rett skal være rett, de ni utvalgte drikkene i drikkepakken (inkl. PetNat, natur/oransjevin, pils og spumante) viser vilje til å gå egne veier, med spesielle, og tydeligvis nøye utvalgte gode ting som komplementerer maten. Som blodpølse med Bulapils fra Færder Bryggeri. Sprekt!
Ceviche med yellowtail kingfish fra Fredrikstad
Spennende med ceviche laget på en tropisk fisk oppdrettet i Norge. En av flere høydepunkter på 10-retteren. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Sprekt, variert og til dels nyskapende er mye på 10-retteren som ble servert i august. Mange skal ha ceviche på menyen for tiden. Hos Bula kom den i form av yellowtail kingfish (oppdrettet i Norge, hos Nordic Kingfish Fredrikstad!). Tilbehør var eple, reddik og grillet agurk, servert med cevichejuice med ingefær og hvit soya. Herlig balanse mellom syrlig, søtt, salt og umami. Bula-varianten av marinaden (NYC Style) var litt mer sammensatt enn det vi helst forbinder med leche de tigre. Og dette var godt.
Gordita fylt med kjøtt fra krabbeklo, dandert med salsa verde, ancho chili-majones og chicacon var neste rett. Enkelt sagt er dette en meksikansk maiskake med salsa verde, ancho-chilimajones og sprø svinesvor. Vi diskuterte rundt bordet om det ble for mye av det gode, og der var meningene delte.
Det var de ikke om vegetarretten, «Norsk nepe fra Grønt fra Grindal» med fermentert hvit aspargessaus, katsuobushi (tynne flak av tørket og røkt bonito med intens umamismak), salsa macha og pepperrotolje. Noe av det beste jeg noen gang har smakt. Kunne lett blitt vegetarianer hvis det var et krav for å få servert denne!
Pannestekt sei fra Trondheimsfjorden. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Vi begynte å nærme oss neste vinvalg, men før det kom to sjømatretter til. Og om det innimellom kanskje er vel mye spreke smaker som legges til, var pannestekt sei fra trondheimsfjorden både klassisk og nytenkende, for i stedet for stekt løk som vi ville fått hjemme under oppveksten, var det her historiske tomater med miso, habanero og tørkede tomater. Legg til kveitesaus med kefir og tomat, så får du en ekstra rik smakopplevelse. Fint tenkt og gjort.
Vi måtte også en tur innom “benserten”
Siste flaske ut
Vi fant en spennende magnum i vinskapet, Trimbachs Cuvée Frédéric Émile 2015. Utrolig god!
Vi (4 personer) hadde nå tømt Trimbach-magnumen og var klar for noe rødt. Hvis vi ikke ønsker Burgund, men noe annet fransk, finner du ikke Bordeaux overhodet i listen. Men vi fant en super vin fra Nord-Rhône som fikk følge oss resten av kvelden. Famille Garon Cote Rotie Les Rochins 2018 (utgått på Polet, ca 750 kr. ved lansering) viste seg å være en delikat, perfekt utviklet vin, modnew røde frukter, urter, lett jordlig, elegant eiket. Riktig god å drikke nå.
Før hovedretten ble det en tur «innom bensinstasjonen», i overført betydning. For nå viste Renée & Co igjen sin lekenhet, gjennom grillet blodpølse og potetlompe, med et brett fullt av forskjellig tilbehør. Her var det bare å dæsje på. Morsomt – og smakfullt.
Så var det tid for litt kraftige saker. Skjønt iberico-filet er i utgangspunktet ikke det heftigste kjøttstykket som kan serveres. Bula sørger for å gjøre det til en skikkelig munnfull, med både hollandaise og grønn peppersaus, steinsopp, nypoteter, gremolata og utvalgte grønnsaker. Too much? Ja, nesten. Det kunne faktisk ha vært litt mindre både tilbehør og saus, mer fokus på den delikate svinefileten og de rene smakene. Men det hele sørget for at vi ble skikkelig mett.
Sitronbåt som var gele…
Så er vi over på avslutningen på det hele, som var både morsom og imponerende. Dessertkokken tok oppstilling ved bordet og bød både på sorbet og kjeksis hvor vi kunne velge smak selv. Deretter blåbær marinert i nyperose, så ferskost-is med bjørkegranité og eple samt karamellisert hvit sjokolade. En medfølgende sitronbåt-skive viste seg å være en gelé som også var god å suge på.
Konklusjon: Bula Neobistro er fortsatt ikke som alle andre. Det er lekent, innovativt og som oftest smakfullt og godt. Utfordringen er å ikke ta det for langt, at det blir fort sært. Vi syntes 8 av 10 retter var svært vellykket. Med gode viner til, svært hyggelig og oppmerksom service, et koselig lokale og ikke minst at Bula tør å være seg selv, så ender vi opp med full score på VinPuls-terningen.
Utsøkt kreativitet på Le Bistro
Varmt, koselig og trivelig kan en kveld på Le Bistro i Munkegata i Trondheim være, selv med hustrig høstvær ute. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Det skal godt gjøres å være både på stabilt høyt kvalitetsnivå og samtidig være i konstant utvikling. Le Bistro i Trondheim klarer å oppfylle disse «kravene», takket være to kokker og en restaurantsjef som tydeligvis er konstant på tå hev. Vårt siste måltid ved den lune, men spreke franskinspirerte bistroen i byens paradegate, var en flott reise fra start til mål. Med noen imponerende høydepunkt.
Le Bistro
Munkegata 25
7011 Trondheim
Telefon: 736 06 024
Web: www.lebistrotrondheim.no
Lokalet har nærmere tyve års «erfaring» i byens uteliv. Mest kjent fra gamle dager som «Bari» som gjennomgikk flere hamskifter. Hele tiden har byens utelivskonge Michael Minervini vært majoritetseier. Men både restaurant og innhold endret seg merkbart til det bedre da Minervini hentet kokkeparet Martin Julius Hovdal og Mette Beate Julius Evensen fra nedlagte Røst på Trøndelag Teater inn på eier- og driversiden, og de samtidig tok med seg restaurantsjef Ida von Stolz til Munkegata. Underveis er lokalene pusset opp og kjøkkenfasilitetene forbedret, noe som også er en forklaring på kvalitetsløftet.
Vi blir raskt ønsket velkommen og henvist til ett av de beste bordene hos Le Bistro, vindusbord med utsikt til en regnfull trønderkveld hvor regnjakker og paraplyer er obligatorisk for de som ferdes ute. Inne er det lunt og trivelig, levende lys på bordet og en vinkelner som raskt er på plass for å tilby noe leskende.
Østers og champagne er aldri feil
Østers naturell slik de serveres på Le Bistro. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
To østers hver, med tilhørende to glass champagne fra Famille Delouvin, Meunier Perpetuel Extra Brut, ble valget da alternativene ble presentert for oss (kr. 486,20 for flaske på Polet, kr. 195,00 for glasset på Le Bistro). Denne er uansett et utrolig bra kjøp, en champagne fra en solera startet i 1992, nå med vin fra 30 årganger i blenden.
Moden, rik, herlige bakte eple-aromaer, pent preg av bakverk, valnøtter, sitrus, gule plommer, flott kompleksitet. Sto som et skudd til både starten og neste tygg, som var en gratis oppvarmer fra kjøkkenet, røkt koljebrandade med bonito-flakes, panko og potetmos. Rett og slett veldig godt.
Vi hadde valgt dagens fem-retter til kr. 925,00, en reise som startet med råmarinert kveite, Le Bistros svar på ceviche-bølgen som ruller over byens matkart. Tilbehøret var agurk, østers- & avrugamajones, kimchi, blåskjell- & yuzubuljong, der agurken gjorde seg sterkt gjeldende. Deretter surdeigstoast med andelever og kantareller, servert med rabarbra (og eple?)-kompott. Begge nennsomt sammensatt i smaksbildet, og bygget godt opp til kveldens absolutte høydepunkt.
Vi jaktet på litt modne viner blant mye ungt
Men la oss først ta en rundtur i Le Bistros premierte vinkart som er spesielt tung og imponerende på Champagne og Burgund, dog med veldig mye ung vin, heldigvis noe hvitt fra både fra 2019 og 2022, to årganger som er regnet som de beste i nyere tid. Mye rød Burgund fra 2018, 2019, 2020 og 2022 er også verdt å vente på. Godt utvalg dessuten på rød Bordeaux og USA (både hvitt og rødt).
Kveldens utvalgte viner
Vår jakt på eldre viner ble kronet med en åtte år gammel chardonnay fra Oregon i USA og ti år gammel fransk rødvin fra Saint Julien i Bordeaux.
Min jakt etter mer modne viner med noen år på baken endte opp med amerikanske Evening Land Seven Springs Estate La Source Chardonnay 2018 (ikke på Polet, men 2021 er priset til 600,00 og 2023 til 799,90 – kr. 1650,00 på Le Bistro). Som rødt valg ble det franske Château Branaire-Ducru Saint Julien 2016 (årgangen ikke på Polet, men 2015 er priset til 959,90 og 2018 til 913,20 kroner. Kr. 2250,00 på Le Bistro).
Begge vinene leverte suverent, og vår dyktige vinkelner var rask til å foreslå dekantering av den røde, så den fikk en time eller mer på karaffel før vi kunne nyte den til kjøttretten. Da byttet vi også Burgund-glassene som ble satt frem til mer passende universalglass fra Riedel, mente vi.
Fra Arakataka i Oslo til Munkegata i Trondheim
Så til det annonserte, litt uventede høydepunktet for kvelden, presentert i menyen som Pasta & Løyrom. Mange har nok hørt om den legendariske retten som Arakataka i Oslo for snart tyve år siden introduserte som Spagetti & Løjrom, og som har havnet på listen over deres signaturretter. Så viser det seg at Le Bistro-kjøkkensjef og deleier Martin Julius Hovdal jobbet på Arakataka den gangen.
Drill kan brukes til mye. Martin Julius Hovdal brukte den da han laget sin versjon av Arakatakas signaturrett - Spagetti med løjrom. Den trønderske versjonen imponerte… Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Mens hans versjon i Trondheim anno 2026 er en egenutviklet vri – hjemmelaget linguine-pasta surret med drill, servert med en nydelig smørsaus, pinjekjerner og stikkelsbær – samt naturligvis 15 gram ekte løyrom. Syndig godt. Takk for opplevelsen, Martin!
Vi har nå tømt den amerikanske hvitvinen fra Eola Amity Hills i Oregon. Åtte år gammel og i perfekt drikkemoden utgave. Veldig pent eiket, nesten umerkelig fatpreg, med en flott mineralitet og dyp bredde. Så vi ba om en liten pause for å bygge oss opp etter pasta-sjokket med en svært god rødvin.
Chef Martin Hovdal ved Le Bistro med kveldens hovedrett - flatbiff av trøndersk lam med veldig godt og egnet tilbehør. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim
Sjefen sjøl kom med kveldens hovedrett, Flatbiff av lam fra Trøndelag, servert med kantareller, bakt sellerirot, pommes anna og steinsoppsaus. Mørt kjøtt, perfekt varmebehandlet. Og tilbehøret var akkurat så smakfullt og velkomponert som vi kunne håpe på. Kan ikke gjøres bedre. Kvalitets-Bordeaux er egentlig veldig prisgunstig for tiden.
Det ble naturligvis noen søtsaker som avslutning, blåbær og bjørkeskudd akkompagnert av ferskost med vanilje, sorbet og karamellisert hvit sjokolade. Når det i tillegg dukket opp en liten kule med et ekstra tygg av saltkaramell med peanøtt, så var det bare å smatte og si takk og god natt.
Konklusjon: Le Bistro fortsetter å imponere. Ting blir stadig bedre tunet, vinlisten imponerer og servicen er uklanderlig. Oppmerksomme og kunnskapsrike servitører, dyktige med både mat- og vinanbefalinger.