Skaper ny historie med 100 år gamle viner

Antonio Sanchez har siden 1970-tallet ledet Bodegas Toro Albalá i landsbyen Aguilar de la Frontera i Andalucía. Foto: Bodegas Toro Albalá

Heldigvis finnes det mennesker også i vinindustrien som ikke vil gi slipp på historien. Antonio Sanchez i familiefirmaet Bodegas Toro Albalá i den lille landsbyen Aguilar de la Frontera i andalusiske Morilla-Moriles er en slik person. I 2022 lanserte han viner som hadde vært lagret 100 år på fat.

For over hundre år siden, i 1922, begynte Antonios far, José Maria Toro Albalá, å legge unna fat med utvalgte sherrylignende viner på pedro ximénez-druer. Gjennom 103 år er det hos Bodega Toro Albalá samlet opp en skattekiste av gamle viner.

I denne kjelleren ligger det fat med Montilla-Moriles vin helt tilbake til 1922. Noen få flasker fra denne årgangen ble lansert på 100-årsjubileet i 2022. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Ble servert på VinPuls-jubileet

Nå er disse vinene hentet frem fra glemselen og lansert i spesialtapninger. Derfor kunne VinPuls servere hans Marques de Poley Palo Cortado 1964 på sin 25 års jubileumsmiddag i oktober 2025. Stadig flere av de unike vinene i Toro Albalá-kjelleren gjøres nå tilgjengelig for vinentusiaster verden over.

Æren for at vinene som ble lagt til side av José Maria er blitt tatt vare på, foredlet og nå er introdusert på det internasjonale markedet må gå til hans sønn, Antonio Sanchez. Han er utdannet kjemiker og ønolog med eksamen fra Bordeaux og har bygget opp Bodega Toro Albalá til å bli et vinhus med en produksjon på 500 000 flasker årlig, med eksport til hele 74 land. Norge mangler foreløpig.

Ville vise frem ønologiske perler

90-årige Antonio Sanchez på en plakat som forteller hva du kan oppleve under et besøk hos Bodegas Toro Albalá. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Da Antonio Sanchez returnerte hjem etter endt utdannelse tidlig på 1970-tallet, var målet å sørge for at de gamle vinene faren hadde lagt unna skulle få et nytt liv. Og å fortsette på samme linje, ta vare på årgang etter årgang. Antonio Sanchez ville gjennom dette vise frem den unike og distinkte verdien de gamle årgangsvinene representerte. Og han ville fortsette tradisjonen med å lagre viner så lenge at de ble ønologiske perler.

Serveringen av Marques de Poley Palo Cortado 1964, og begeistringen den vakte blant gjestene som fikk den servert til trøndersk løksuppe på fenalår og grotteost på VinPuls-middagen i oktober i fjor, gjorde at undertegnede sendte en mail til vinhuset og fortalte om suksessen. Det medførte et raskt og takknemlig svar fra firmaets eksportdirektør Antonio Sorgata. Han skrev:

«Without ambassadors like you, traditional wineries will not survive. Without people like you, we wouldn't be known».

Antonio Sorgata avsluttet svarmailen med nærmest å pålegge meg å komme på besøk til Toro Albalá-anlegget i Aguilar de la Frontera like sør for Cordoba. Det var en invitasjon jeg ikke kunne si nei til.

Ett av høydepunktene under VinPuls sin 25 års jubileumsmiddag var serveringen av en Palo Cortado 1964 fra Bodegas Toro Albalá. Noen måneder senere dro artikkelforfatteren på besøk dit. Foto: VinPuls

En av de eldste appellasjonene i Spania

Så noen måneder senere er jeg der, halvannen times kjøretur nord for Malaga. Vinregionen er altså Montilla-Moriles, døpt etter to landsbyer ved samme navn. Den fikk DO-status alt i 1932, selv om godkjennelsen ble offisiell fra myndighetene først i 1945. Uansett er dette en av de eldste appellasjonene i Spania.

Åsene som er rundt området, Sierra de Montilla, strekker seg opp til 550-600 m.o.h. og egner seg godt for vindyrking. Jordsmonnet er likt det vi finner i Jerez, også her med spor av Kimmeridge-kalken som vi finner i bl.a. Chablis. Regionen omfatter 17 landsbyer og 47 produsenter, hvorav kun fire store.

Det meste som lages av vin i Montilla-Moriles har vært solgt lokalt, fordi interessen utenfra har dalt, som den har for sherry fra Jerez. Beplantet areal i appellasjonen er redusert med hele 70-80 prosent i nyere tid, fra ca. 20 000 hektar fordelt på 4000 familier på 1970-tallet til 4-5000 hektar i dag. På det meste hadde Montilla-Moriles 40 000 hektar med vinmarker. Men vinstokkene ble revet opp og erstattet med oliventrær.

Eksportditektør Antonio Sorgato viser frem forskjellige jordsmonn fra vinmarker i Montilla-Moriles. Lys gulaktig albariza-sand dominerer. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Vinproduksjon tilbake til 700 f.v.t.

Vinproduksjonen i området går tilbake til romertiden (fra rundt år 700 før vår tidsalder), og selv under maurisk styre fortsatte vindruedyrkingen i begrenset grad. Landsbynavnet Aguilar de la Frontera indikerer at den lå på grensen mot maurernes rike.

På 1500–1700-tallet ble vinene eksportert til England og koloniene, og vinene er ofte sammenlignet med sherry fra Jerez. Dette fordi jordsmonnet også her hovedsakelig er albariza (kalkrik, hvit jord) som holder godt på fuktighet, ideelt for vinranker i varme områder.

Klimaet er svært varmt, et slags kontinentalt-middelhavsklima, med tørre somre og milde vintre. I tidligere tider var mye av det som ble solgt som sherry fra Jerez faktisk kjøpt inn fra Montilla-Moriles.

Pedro ximénez er den store stjernen

Bodegas Toro Albalá har årganger med pedro ximénez-vin tilbake til 1922. Her r Antonio Sorgato med noen tapninger fra 1943 som er tilgjengelig for interesserte. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Montilla-Moriles kan godt kalles fødestedet til pedro ximénez (PX) som er den dominerende druen der (over 90 % av produksjonen). Druene oppnår svært høy naturlig sukker- og alkoholgrad, som ofte betyr potensielt 15 % alkohol eller mer. Derfor kan mange viner lages uten spritforsterkning, i motsetning til sherry fra Jerez.

Også i Montilla-Moriles lagres vinene gjerne i solera-system, samme metode som i sherry. Om du liker søt PX fra Jerez, så vit at disse vinene kan være hentet dit fra nettopp Montilla-Moriles, men tappet på flasker i Jerez og presentert som «ekte» sherry.

Du finner de samme stilartene i Montilla-Moriles som i sherry: Fino – lys, tørr vin lagret under flor (gjærlokk); mandel, brøddeig, salt preg. Amontillado – starter under flor, deretter oksidativ lagring; nøtter, karamell. Oloroso – oksidativ lagring, fyldigere og mørkere. Palo Cortado – sjelden stil mellom amontillado og oloroso. Pedro Ximénez (PX) – svært søt dessertvin laget av soltørkede druer (rosinpreg, sirup, kaffe, fiken). Navnet amontillado kan være avledet fra og bety: «viner slik de lages i montilla».

Vinplantene i åssidene til fjellene kalt Sierra de Montilla vokser i et jordsmonn som er likt det vi finner i Jerez og Chablis. Foto: Bodegas Toro Albalá.

Har fått egen vei oppkalt etter seg

Men tilbake til besøket hos Bodega Montilla-Moriles. Denne dagen har vi kjørt leiebil i halvannen time nordover fra Malaga. Vel fremme i Aguilar de la Frontera tar jeg av i første rundkjøring og så kjapt til venstre og ned en smal stikkvei som har fått navnet Avenida Antonio Sanchez. Når vinhusets sjef har en egen vei oppkalt etter seg i landsbyen, skjønner jeg at Bodega Toro Albalá har vært – og er - viktig for byen.

Eksportdirektør Antonio Sorgata er raskt på plass for å ønske oss velkommen. Etter en innføring i historien bak vinhuset får vi omvisning og smaking. Historien går fra José Maria Toro Albala i 1922 kjøpte byens nedlagte elverk og bygget den om til store lagringskjellere og frem til i dag hvor eiendommen også omfatter bygningene til den store produsenten Moreno, kjøpt i 2007.

De første årene etter at José Maria etablerte vinhuset het det at folk kjøpte hans «el-vin». Nå er det Toro Albalá-vin som gjelder. Produksjon og lagring foregår innenfor et areal på  12 000 kvm fordelt på syv store haller og kjellere.

Fat fra et lokalt bøkkerverksted

Rart er det å gå inn i kjellere der gulvet er lys, gulaktig albariza-sand. Og du synes det lukter historie fra de litt støvete og godt brukte mørke fatene på 550 og 600 liter som møter oss i de første lagringshallene vi besøker.

Fatene, 50% franske og 50% amerikanske, brukes i minst 30-40 år, gjerne enda lenger. De er laget hos det lokale bøkkerverkstedet Toneleria del Sur i Montilla. Der er det fortsatt flere aktive bøkkere (tønnemakere). Når fatene skiftes ut selges de gjerne videre til cognac- og whiskylagring i Frankrike eller Japan.

Noen av bygningene som tilhørte det innkjøpte vinhuset Moreno ble etablert i 1866, familien Toro Albalá har drevet med vin siden 1844. Så det er lange tradisjoner med vin samlet her. Familien har historie i regionen skriftlig dokumentert tilbake til 1533.

Familien Toro Albalá hadde egne vinmarker, høstet druer og laget en enkel lokal, ofte søt «vino del terreno» som ble solgt på 16-liters glassballonger. Eller skjenket til gjester i familiens eget vertshus.

Signerte syv kontrakter på første vinmesse

Gamle viner i ny innpakning har slått an hos kundene til Bodegas Toro Albalá. På sin første messe som eksportdirektør signerte Antonio Sorgato syv kontrakter. Nå eksporterer han vin til 74 land. Men ikke til Norge! Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Mye har skjedd siden den gang. Da Antonio Sorgato kom inn og opprettet den første eksportavdelingen i Bodegas Toro Albalá i 1996, ble vinhuset på en måte løftet inn i en ny tidsalder. Ikke minst så han potensialet i de gamle vinene.

Men han ville presentere vinene for potensielle kunder i en innpakning som viste frem hvor spesielle de faktisk var. På den første vinmessen han presenterte konseptet, fikk han signert de syv første kontraktene internasjonalt. Og ryktet om de spesielle, gamle vinene fra Toro Albalá spredte seg raskt. I dag har vinhuset som nevnt eksport til 74 land.

Måtte en fuktig fest til for å få ja

Da firmaet sto foran 100-årsjubileet i 2022, gikk eksportdirektøren til Antonio Sanchez og ba om å få lov å tappe noen flasker fra fatene med vin fra 1922. Men det satt langt inne å få røre ved vinen som hans far hadde laget og lagt til side i sitt første år i elverks-bygningen. Først sa Antonio Sanchez, som nærmet seg 90 år, nei.

-Det måtte en fuktig aften med noen felles venner til før jeg fikk hans aksept. Det ble tappet 450 flasker Palo Cortado, 250 flasker Amontillado og 800 flasker PX (200 ml), forteller eksportdirektør Sorgato og røper at 100-årsutgaven av Don PX 1922 fikk 99 poeng av Parker. Senere har en Don PX fra 1946 fått 100 poeng.

450 flasker av denne Palo Cortado’en fra 1922 ble tappet i forbindelse med hundreårsjubileet i 2022. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

En smak av 100-poenger fra 1946

I en av kjellerne stopper Antonio Sorgato opp foran noen riktig gamle fat. Med en venecia (tynn metallstang med liten beholder i enden) henter han ut en smaksprøve fra ett av fatene. Det viser seg å være en PX fra 1968. Søt, tyktflytende og delikat. Ekstrem konsentrasjon.

-Men hva tror dere dette kan være da, sier Antonio og henter opp en liten smaksprøve fra et annet fat. Igjen en solid smakseksplosjon i munnen. Vi blir stumme og tør ikke gjette noe årstall.

-Dette er 100-poengeren fra 1946, smiler vår vert.

Eksportdirektør Antonio Sorgato kunne svinge veneciaen som brukes til å hente opp smaksprøver fra gamle fat. Vi fikk smake PX fra 1946. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Kvalitet i alt er viktigst fremover

Planene for videre bruk av de gamle vinene fremover er klar: Begrenset produksjon fra enkeltfat. Små allokasjoner av alle utgavene.

-Nå er kvalitet viktigst av alt, fra vinene til presentasjonen av dem, understreker Sorgato da vi står i et rom hvor Fatima Igeño sitter og klargjør nye flasker for eksport. Alt foregår for hånd. Fatima dypper flasketuten i talg som så avkjøles og deretter stemples øverst med firmaets våpensegl. På flere av flaskene trekker man en tråd fra talgen og ned til etiketten. Slik unngår man juks med originalflaskene.

Ekte håndarbeid. Fatima Igeño sørger for at flaskene med de edle dråpene forsegles med talg og deretter stemples med firmaets logo. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Omvisningen endrer opp i et stort rom som fremstår som både bibliotek og museum. 4000 bøker om arkeologi og vin er samlet der. I hyller og på veggene er det bilder og tegninger av 781 forskjellige (!) vindruer. Når vi takker farvel (etter å ha handlet vin fra våre fødselsår) og setter oss i leiebilen, sitter vi igjen med en følelse av å ha opplevd historiens ekte sus…

Bibliotek, museum, arkiv. Med familiehistorie tilbake til 1533, og virksomhet innen vin fra 1844, er det mye dokumentasjon å ta vare på. Her er også 4000 bøker om arkeologi og vinproduksjon, samt bilder og tegninger av 781 forskjellige vindruer. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

P.S.
Tro bare ikke at Bodega Toro Albalá kun er gamle fat og sherrylignende viner. I Aguilera de la Frontera lager de også tørre, stille viner, både rosé, hvit og røde. I tillegg har familien etablert seg i Bierzo i Galicia, hvor de i samarbeid med legendariske Raul Perez lager tre røde mencia-viner og en hvit godello-viner under navnet Imalia. Vinhuset heter Vinedos y Bodegas Mosaico. Produksjonen er foreløpig begrenset til totalt 14 000 flasker av den hvite, mens de tre røde, Teso Rubio, La Naveda og Tres Parcelas i nyeste årgang ble tappet på henholdsvis 400, 1880 og 4331 flasker. Tres Parcelas kommer fra tre parseller som alle er over 100 år gamle, en av dem kan være pre-phylloxera. Så merk deg navnet Imelia. Toro Albalá-familien vil skrive historie også der.

Vi måtte naturligvis kjøpe med oss noen “minner” fra Toro Albalá, bl.a. tørr pedro ximénez hvitvin, fino, gammel amtillado, godello fra Bierzo og husets vinedikk. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim