En andalusisk “dream come true”

I en liten spansk fjellandsby i Granada-provinsen dukket det plutselig opp en premiert amerikansk mesterkokk med engasjement i flere av USAs mest berømte Michelin-restauranter på CV’en. Sammen med sin nederlandske kone kjøpte han et fraflyttet herskapshus som de brukte tre år på å bygge om og rehabilitere. Denne sommeren oppdaget VinPuls restauranten og boutique-hotellet som kan sette en ny standard for mat- og vininteresserte på reise i Andalucía.

Dette er en historie om å jakte på – og oppdage - noe helt spesielt, ganske langt utenfor allfarvei. For noen ganger dumper man uten å vite det på forhånd over ting eller opplevelser man bare MÅ dele med andre. Slik ble det med oss da vi oppdaget Elysium Restaurant & Boutique Hotel i den lille andalusiske landsbyen Melegis.

Mandelblomstring - og en oppdagelse

Jeg hadde sett Elysium nevnt i en gratisavis jeg hadde bladd i under et opphold ved Costa Tropical i Granada-provinsen. Så en dag i slutten av januar, da vi likevel skulle kjøre opp til «de andalusiske høysletter» (fritt etter Edmund Bakken) for å se på mandelblomstringen, bestemte vi oss for å oppsøke Melegis, for å sjekke ut hva Elysium egentlig var.

Det var ikke helt enkelt å finne frem. Vi tok av fra A-44, motorveien mellom kystbyen Motril og storbyen Granada. Kjørte nedover Valle de Lecrin, gjennom først Lecrin, som er en by av en viss størrelse med en del butikker og godt utvalg barer og restauranter. Deretter videre nedover en ikke alt for velholdt og svingete GR-3204, med avkjøringer til små landsbyer som Mondújar, Talará, Murchas og Chite. Navn som kun få av mine spanske bekjentskaper i området visste av, skulle det vise seg.

Mandeltrær, oliventrær, fikentrær, avokadotrær, sitrontrær og appelsintrær i full blomst fortalte om et frodig og fruktbart område. Vi stoppet og fotograferte mandeltrær med hvite og rosa blomster. I bakgrunnen raget fjellene i Sierra Nevada, fortsatt med snø på toppene. Blant dem Mulhacén (3479 m.o.h.), det høyeste fjellet på Spanias fastland, og også på Den iberiske halvøy. Fjellet er oppkalt etter sultan Muley Abul Hassan, den nest siste muslimske kongen i Granada, som ifølge sagnet er begravd på fjellet.

Utsikten til frukthager, flott natur og majestetiske fjell grep Michael Sandoval umiddelbart da han ankom Melegis første gang. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Landsby med 300 innbyggere

Så var vi fremme i Merelegis, en by med kun 300 innbyggere, en pizza takeaway, noen barer, to bakerier, restaurant Los Narajos (=appelsinene) – og altså Elysium. Husene langs veien er velholdte og store. De forteller at beboerne i Melegis er relativt velstående. Frukt og mandler har nok vært god business der i mange generasjoner.

På høyre side ser vi huset vi jakter på. Visstnok tidligere eid av en suksessfull tobakkshandler (!) som ville bygge et større og mer prangende hus enn broren, som drev med frukt. Men nå med nye eiere og under full rehabilitering. En større lerretsduk med skrift er hengt opp på stakittgjerdet og forteller at det er her Elysium Restaurant & Boutique skal åpne.

Vi stopper bilen og rusler over veien for å se nærmere på reklameplakaten. Tre menn som står og prater like ved følger oss med øynene. Det gjør man gjerne når «turister» dukker opp i små søvnige spanske landsbyer. En av de tre kommer bort til oss og hilser: -Hola, I am Michael, may I help you?

Til Spania via Las Vegas og Napa Valley

Michael Sandoval sammen med artikkelforfatteren i januar 2025 (øverst) og deretter sommeren 2025 når Elysium var åpnet for gjester. Foto: Privat

Michael viser seg å være Michael Sandoval (37), amerikaner med meksikanske innvandrerforeldre til USA. Oppvokst i Las Vegas, der faren drev gullsmedforretning.

Michael har en lang og suksessfull karriere som kokk, først ved den anerkjente franske bistroen Bouchon i Las Vegas, deretter flere år i California (Napa Valley) der han jobbet for USAs mest berømte matpersonlighet, Thomas Keller, kokk, restauratør og forfatter av kokebøker.

Keller er USAs svar på Gordon Ramsey, mest kjent for sine 3* Michelin-restauranter French Laundry (Yountville) og Per Se (New York). French Laundry har hatt tre stjerner i Michelin-guiden sammenhengende siden 2005.

Michael Sandoval forteller meg at han har jobbet med Elysium-prosjektet i snart tre år, og at det nærmer seg ferdigstillelse. Men jeg får ikke komme inn og ta en titt. Michael vil ikke vise frem noe før alt er ferdig. Vi avtaler derfor at jeg kommer tilbake neste gang jeg er i området.

Så får vi endelig oppleve Elysium

Nederlandske Jasmijn Saft har jobbet for Hurtigruten i Norge, men driver nå Elysium Restaurant & Boutique Hotel sammen med amerikanske Michael Sandoval med lang fartstid hos berømte Thomas Keller Group. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Så vi rykker frem til sommeren 2025. Elysium er åpnet og vi har bestilt både overnatting, samt bord ved restauranten om kvelden.

Det nyrestaurerte herskapshuset har fått nytt fortau og oppgradert mur utenfor. Det består av to fløyer, hvorav den ene er hjemmet til Michael Sandoval og kona Jasmijn Saft, opprinnelig nederlandsk, men med solid internasjonal erfaring fra hotell- og restaurantbransjen.

Ikke minst hos før nevnte Thomas Keller Group, der hun i 2016 traff Michael. I tillegg til diverse jobber innen hotell- og restaurant i flere land, har Jasmijn også vært restaurantsjef på Hurtigruten (!) i Norge, fra januar 2020 og gjennom hele covid-perioden. Der måtte hun bl.a. takle et stort smitteutbrudd på ett av skipene.

Fløy nummer to av Elysium-bygningen er boutique-hotellet og består av resepsjon, restaurant i kjelleren, med tilliggende kjøkken og vinkjeller, en sjarmerende liten utendørs patio med svømmebasseng samt to etasjer med fem hotellsuiter, alle på 60 kvm.

Alt rehabilitert og bygget om, med utsøkt sans for detaljer og hvor gamle materialer er gjenbrukt på en god og original måte. Vegger, møbler og dekorasjoner er i klare, lyse, dempede farver som gir en egen ro og atmosfære.

Cava serveres ved innsjekking

Jasmijn tar oss vel imot, og mens vi sjekker inn kommer Michael bærende på et brett med to glass avkjølt, nyskjenket cava. Mer skal ikke til før vi føler oss veldig velkommen. Vi får en suite i første etasje, tredelt, med stue og et lite kjøkken, stort bad og et luftig soverom med en bred dobbeltseng. Her skal vi nok trives!

Ettersom det fortsatt er tidlig ettermiddag, spør vi om det er mulig med noe snacks på rommet. Og det er det naturligvis! Kort tid etter er seks skåler med gode munnfuller på plass. Sardiner renset og lagt i olje av en tidligere nonne som nå er nabo, lokalt dyrket fersk fiken og avokado, oliven, nøtter og hvitløksristet brød. Smakfullt!

To glass hvitvin følger med. Jeg avtaler også en prat (intervju) med Michael litt senere på dagen.

Skåler med ettermiddags-snacks servert på rommet.

Fra mammas kjøkken til Michelin-stjerner

Ved et rundbord nede i restaurantkjelleren får jeg høre om hans reise fra Las Vegas til Melegis. Michael er yngst av fire barn (tre søstre!), med foreldre som søkte ut av Mexico for å gi sine barn et bedre og tryggere liv. Som gullsmed var Las Vegas et naturlig valg for faren. Få steder sitter vel pengene løsere og hvor etterspørselen etter gull og sølv er høyere.

Hjemme i huset de flyttet inn i holdt mamma Sandoval familien samlet rundt måltidene.

-Jeg visste ikke da at mat ville bli en så viktig del av mitt voksne liv som det er blitt. Mamma var rå på å utnytte råvarene, alt skulle brukes. Rester en dag ble del av et flott, nytt måltid neste dag. «I was amazed» over hvordan hun tryllet på kjøkkenet. Og underveis vokste interessen i meg for mat og gjestfrihet, forteller Michael.

17 år gammel begynte han studier innen hotelladministrasjon ved universitetet i Las Vegas, med fordypning i kjøkken og mat. Samtidig fikk han ekstrajobb ved Bouchon, hvor han startet med å kutte grønnsaker. Der gjorde han raskt karriere. 21 år gammel var Michael blitt soussjef (kjøkkensjefens nærmeste assistent) ved Bouchon. Tre år senere var han kjøkkensjef ved Thomas Kellers originale Bouchon-restaurant (fra 1988) i Napa Valley. Den hadde da én Michelin-stjerne.

Ikke hver dag man får servert en luftig og velsmakende frokost-omelett tilberedt av en Michelin-kokk. Det får du ved Elysium. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Ble direktør for «Casual dining»

Under Michaels ledelse økte omsetningen ved Bouchon fra ni til 12,5 millioner dollar. Fire år senere ble han utnevnt til direktør for «Casual dining» i Thomas Keller Group, som nå hadde topprestauranter og bakerier i Los Angeles, Napa Valley, New York og Las Vegas.

Med jobben fulgte også oppgaven med å finne aktører som Thomas Keller Group kunne samarbeide med i bl.a. Dubai og Abu Dhabi. Drift av restauranter om bord på eksklusive cruiseskip ble det også.

Michael Sandoval møtte som nevnt Jasmijn Saft i 2016. Lenge var de opptatt med utfordringer hver for seg. Men etter hvert begynte de å snakke om at de kanskje skulle gjøre noe på egen hånd.

-Vi fant ut at vi hadde de samme drømmene. Og vi endte opp med konklusjonen at Spania var stedet hvor vi kunne realiserer drømmene våre. Vi kunne begge språket, og hun hadde en søster som bodde her. For oss ble dette på en måte å søke tilbake til det originale, forteller Michael.

Det var Jasmijn som fant herskapsboligen som var til salgs i Melegis. Michael var ikke vanskelig å overtale da han kom dit og fikk se naturen rundt og mulighetene huset ga. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Sjekket ut kysten fra Costa Brava til Cadiz

-Men hvordan og hvorfor endte dere opp i en liten, ukjent landsby i Granada-provinsen?

-Egentlig startet vi søket etter et sted å etablere oss helt oppe i Costa Brava. Fra der reiste vi så langs hele den spanske øst- og sydkysten, helt ned til Cadiz. Vi lette over alt etter drømmeplassen. Steder vi vurderte var Denia, Alicante og Almuñecar. Men vi fant ikke det ultimate stedet og endte opp med å si til oss selv at vi måtte bare ta en pause, stoppe opp og ta en fot i bakken, forklarer Michael.

Mens han selv var på jobb i Sør-Afrika, valgte Jasmijn å besøke søsteren i Granada. En dag var de ute på «hiking» (terrengvandring) i Valle de Lecrin, et helt unikt turterreng rundt elvene Rio Torrente og Rio Izhar, overfor den kunstige innsjøen Embalse de Beznar. På vei hjem igjen gikk turen gjennom landsbyen Melegis, og der så de herskapshuset som var til salgs.

Følte stedet var ment for ham

-Jeg var solgt fra første øyeblikk da jeg kom hit for å se på prospektet. Ikke minst på grunn av den frodige vegetasjonen og alle de fantastiske frukt- og mandel/oliven-hagene jeg så da vi ankom landsbyen. Og da jeg gikk inn i huset følte jeg umiddelbart at dette stedet var ment for meg, sier Michael fire år senere.

Jasmijn og Michael overtok eiendommen i 2021. I dag sier han at alt er blitt slik han så det for seg da planleggingen av ombyggingen ble startet. Både da og underveis var det naturligvis mange som ytret at han «was stupid», og at han ville feile.

-Det ga meg bare mer giv. Det er ikke alltid i ditt liv at du kommer dit at du bare kan gå «all the way» med en drøm, et prosjekt. Det kunne vi!

Bak herskapshuset er det opparbeidet en sjarmerende liten patio med et fint svømmebasseng. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Slektskap med en spansk Sandoval?

I ettertid har lokale historikere fortalt ham at etternavnet, Sandoval, hans muligens har en historie knyttet til området han nå har etablert seg i. Ved 1400-tallsslottet/festningen Castillo de Zoraya like i nærheten, et slott bygget og gitt som bryllupsgave til Isabel de Solis fra sultan Muley Abul Hassan, skal det senere ha bodd en kvinne ved navn Beatrice de Sandoval. Hun tilhørte en familie som kom fra Burgos, fra en landsby som fortsatt i dag heter Sandoval de la Reina.

-Kan det være min skjebne? Spør Michael. Og fortsetter: Jeg havnet her ved en tilfeldighet. Men det kan være en grunn til at jeg kom akkurat hit også. Jeg gir meg ikke før jeg finner ut av det, slår Michael Sandoval fast.

Huset var eid av en tobakkshandler

Glimt fra det som tidligere var husvære for dyrene eierfamilien hadde. Nå er det restaurant med åpent, moderne kjøkken og avdeling med et stort vinskap. Michael Sandoval og hans assistent Ole Speck forbereder kveldens meny. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Herskapshuset på eiendommen han og Jasmijn kjøpte er opprinnelig fra siste del av 1800-tallet. Senere ble huset påbygd flere ganger, og var frem til 1940-tallet boligen til en rik familie som hadde dyr i kjelleren; hester, muldyr og sauer. Fruen i huset drev som syerske, mens mannen var tobakkshandler. Det sies at de hadde landsbyens første telefon, og også første den første tv’en.

I nyere tid var det eid av en hotelldriver fra landsbyen Lanjaron det nærliggende fjellandskapet La Alpujarra ved foten av Sierra Nevada. Lanjaron er mest kjent for sitt gode kildevann som selges over hele Spania. Han hadde planer om å gjøre bygningen i Melegis om til et lite hotell, men ble stoppet av finanskrisen i 2008, og senere pandemien fra 2020. Da la han huset ut for salg.

-Den store investeringen var ikke å kjøpe eiendommen, men å bygge om hele huset. Det vi har gjort her ville ha kostet fem millioner dollar om vi skulle gjort det i California. Her ble det relativt rimelig. Vi brukte om igjen mye av materialet, bl.a. 18 vinduer. Min mentor Thomas Keller sa alltid: «Don’t sell yourself short». Du må være smart, men du må ikke ofre noe på kvalitetens alter. Det har vi ikke gjort.

Skal gi folk øyeblikk de ikke vil glemme

Teamet bak Elysium Restaurant som jobber for mulig(e) Michelin-stjerne(r): Fra venstre sommelier Wouter Barneveld, soussjef Ole Spek, Jasmijn Saft og Michael Sandoval. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

-Hva ønsker du å skape med restauranten?

-Vi skal levere utrolige matopplevelser og gi en uovertruffen service. Skape opplevelser, gi folk øyeblikk som de ikke vil glemme. Klarer vi det, da har vi lyktes, sier Michael Sandoval.

-Jakter du på Michelin-stjerner også her?

-Jeg ville lyve om jeg sa at jeg ikke går for Michelin-stjerne. Det er i den verdenen vi ønske å være, det er det vi jobber frem mot. En Michelin-stjerne vil komme naturlig hvis vi gjør ting riktig.

Michael og Jasmijn har seks ansatte, fire spanske og to nederlandske. De to sistnevnte er soussjef Ole Spek og sommelier Wouter Barneveld, begge med solid erfaring fra internasjonale restauranter, også trestjerners Michelin.

-Det har ikke vært lett å finne de rette folkene til å jobbe her. Vi har vært veldig heldige med våre ansatte. De er alle blitt en del av «familien», sier Michael som sammen med teamet serverer en 12-retters smaksmeny fra tirsdag til lørdag, og en 8-retters smaksmeny til lunsj på søndagene.

12 imponerende retter servert ved «chefs table»

Et utvalg av rettene servert ved Elysium i juni 2025: rainbow trout, heirloom summer tomato, razor clams, foie gras with sour cherry glaze, rubia gallega sirloin og Frangipane tart. Foto: VinPuls/Ulf Dalheim

Senere på kvelden får vi plass ved det Michael omtaler som «chefs table», med god utsikt til kjøkkenet hvor han sammen sin assistent Ole forbereder rettene. Wouter serverer gjennom måltidet en vinpakke hvor han har satt sammen et spennende utvalg spanske viner fra flere regioner i og i uvante utgaver.

De tre «oppvarmerne» (appetittvekkerne) vi får til en deilig kvalitetscava forteller det meste om ambisjonene til kjøkkensjef Michael og hans team: Oksetartar-kornett med miso-crème fraîche, så ristet tang-krem med marinerte alger og grønn matcha te-essens, og til slutt foie gras med surkirsebær-glasur.

Nivået er imponerende. Og det holder seg gjennom hele måltidet, som omfatter knivmuslinger, en svært kreativ tomatrett, regnbueørret, sjøkreps, havabbor, lam og galisisk storfemørbrad. Som avslutning får vi cava-mousse med syltede solbær og mascarpone basilikum-is, dernest finale med en «Frangipane tart», som var bjørnebær, rød druesaus og fransk toast a la arme riddere.

Michelin-inspektørene kan bare ta turen til Melegis!